Fjalar!  Helse
Trim & Fitness
HJEM > Helse > Trim & Fitness >  Kondisjon
 
Spør ekspertene om
 - Alder
 - Belasningsskader
 - Forbrenning
 - Komme i gang
 - Kondisjon
 - Kosthold
 - Kroppsvekt
 - Motivasjon
 - Muskelbygging
 - Oppstramming
 - Opptrening etter sykdom
 - Overtrening
 - Rusmidler og narkotika
 - Slanking
 - Smerter og skader
 - Styrketrening
 - Teknikk
 - Trening
 - Treningsopplegg


Sponsede linker

LensWay
- Opp til 50% billigere kontaktlinser - Raske leveranser: 95% av alle ordre sendes innen 20 timer

Kontaktlinser!
YourLenses selger kontaktlinser via internett i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

Gymgrossisten
Gymgrossisten er Nordens største e-handelsplass for trening, mosjon, diett og kosttilskudd.

Ønsker du å annonsere?
Klikk her!
Hvordan få best resultat ved hjelp av mat?

Jeg skal ha en løpetest, og jeg lurer på om det er noe spesielt man kan spise og hvor lenge før trening for å få maksimal energi før testen? Testen varer 12 min.

Det spørs hvor mye du skal gjøre ut av det. Det er noe som kalles karbolading. Det går ut på å i et par døgn minsere karboinntaket (50gram karbo for hjernens skyld), og gå på fuelblandingen protein og litt fett. Det oppstår gjerne mildere ketose i blodet/organismen, og du vil kunne føle at du raskt blir slappere, mister hvile/søvn. Klarer du å time dette riktig i forhold til din siste formtopping, påfølgende hvile og klargjøring til test (kjøre opp spenningsnivået/redsusere anabol til fordel for dominans av androgenvirkningen i kroppen (alkohol kan øke psykisk prestasjon dagen derpå da det fremmer androgenvirkning), så vil du på konkurransedagen kjøre innpå med karbohydrater, og kroppen vil formelig svulme opp sine celler med karbohydratinntak og lagring av disse. Musklene får mer energi enn du normalt ville kunne få dem til å innholde, og med god grunn tror jeg at du her tar med deg mer anearob muskelniste ut i testsporet. Karbo-lading har trolig en tellende effekt på kortere løp som testløp opptil 3 kilometer.

Bakdelen ved metoder som denne, er at 1 gram karbo trolig binder rundt 1 gram vann, og du kan dermed få en vesentlig økning i kroppsvekt. Dette kan være svært negativt for en løper som ikke har muskulatur i legger/lår/kropp, til å håndtere flere løpskilo på turen. Folk har imidlertid trent med stein i ryggsekken før, ogh det er mulig å tilvenne kroppen til kalkulert løpstyngde (kroppsvekt). Men disse tiltakene krever tidligere erfaringer, da timing er et avansert nøkkelbegrep for toppidrettsutøvere. Det tar år å lære kroppen sin å kjenne.

Men som et enkelt og noen lunde sikkert velfungerende tiltak, er det å spise et sammensatt måltid der hovedvekten legges på karbohydrater før testen. Måltidet skal være ute av magen på startstreken, og blodsukkeret skal være så høyt det kan, uten at det bikker og stuper. En del fett kan også måltiden inneholde, mens proteinet kan være en mindre del av før-test-måltidet. Tøm blære og mage og still med godt verktøy. Siste natts søvn er ikke så viktig dersom adrenalinet stiger, du har helst trolig mer igjen i viljen når kroppen er gåen, så lenge det er din egeninnsats som driver belastningen.

John Gunnar Oppheim
Trener og Redaktør, Trim.no



ANNONSE

Flere aktuelle spørsmål
  - gele i beinene
  - Løper 4km, framgangen uteblir
  - Hvor lenge kan man ta pause fra kondisjonstrening?
  - Hvorfor får jeg ikke makspulsen opp på tidligere nivå?
  - Liten fremgang.
  - Kraftig svetting
  - Mer ang. svetting
  - Kondisjonstrening for kjelkehockey
  - Hvordan få igjen framgangen?
  - 4x4 intervall vs langkjøring
  - Trimsykkel/Ellipsemaskin?
  - Maks puls og utholdenhetsidrett
  - Tredemølle, hvilke er bra?
  - Svetting under trening
  - stive armer når jeg løper.
  - Hvordan trene kondisjon uten grunntrening?
  - Brystsmerter, hjelp!
  - Sykling eller løping?
  - Kondisjon og styrke trening
  - Hvordan få best resultat ved hjelp av mat?
  - Romaskin som alternativ for gående med gikt?
  - Hvordan komme raskt i form?
  - Blodprøver for å måle treningstilstand
  - framgang med intervall?
  - Hike til 4200m høyde om en mnd, hva gjør jeg?
  - Stagnert kondisjon, hjelp!
  - Trampoline - bra for kondisjonen?
  - Jogging på stedet like bra som med bevegelse?
  - Riktig intervalltrening?
  - Økning av kondisjonen i forhold til gradering i karate
  - bedre løpstiden på 5000 m
  - Sjukdom årsak til dårlig kondis?
  - Treningsopplegg til coopers test
  - Trening til 5000 meter, framgangen uteblir
  - Lite framgang kondisjonsmessig, hva gjør jeg feil?
  - Hvor mye skal pulsen synke med på 1 minutt?
  - trening og astma, noen råd?
  - Hvor mye svekkes kondisjonen etter treningsopphold ?
  - Hvordan blir jeg kvitt sting?
  - Skolen settes på prøve: Alle skal løpe ei mil, hvordan legger jeg opp treninga?
  - Dame 36: Hvorfor blir jeg rødsprengt og får hjertebank?
  - Hvor fort er det vanlig at hvilepulsen synker?
  - Må man opp i maks.puls for å få bedre kondis?
  - Er trampoline bra trening i stedet for jogging?
  - Aerobic-instruktør: Veldig trøtt etter trening og får hodepine
  - Pulstelling: Hvor fort bør pulsen komme ned?
  - Passe med trening/hvile?
  - Vitenskapelig grunnlag for at grunnlaget må legges
  - Variasjon i O2 opptak?
  - Hvordan bør jeg trene kondisjon uten hardtrening?
  - 14 år og seks års treningserfaring: Trener jeg nok
  - kondisjonstrening for løpere om vinteren?
  - Hvordan starte trening etter sykdom?
  - Maks o2 opptak
  - høy puls under løping
  - De sier jeg trener for hardt, men jeg øker. Tar je
  - Hvordan skal jeg trene opp mot Birken?
  - Dårlig rygg og magemuskler
  - Kneskader og kondisjonstrening
  - Krampetrøbbel etter trening
  - Kroppshøyde og utholdenhet
  - løping 5000 m, hvordan bli rask?
  - Halv-maraton!
  - Hva er best ved slanking, kondisjonstrening eller
  - Høy marsjpuls
  - intervaller eller sammenhengede løping?
  - måling av O2-opptak
  - Distanse-tid-effekt
  - 5 timer løping det samme som 2,5 timer sykling?
Annonser



 

Sett som startside | Legg i favoritter

Copyright © 2000 - 2020

Informasjon du finner på Fjalar sine nettsider erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell og har ikke forebyggende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. For en sikker vurdering av medisinske problemstillinger, bør du rådføre deg med din kontaktperson innen helsevesenet.